Archive for ‘bergensiana’

11.11.14

Konsulenter for døde språk og edle drykker

Klassiske fag i Bergen samarbeider med bedrift og næringsliv, f.eks…

…lokalt:

Bendik Johnsen og Sotalien bryggeri

DSCN0987 DSCN0988 DSCN0989

…brygget nylig ølet Giest, med mottot bonum satis ad mortem illiciendam, «Så godt at det kan friste Døden». Klassiske fag i Bergen har komponert latinet etter bryggerens ønskemål.

…og internasjonalt:

For Erling Astrup, omskrevet eier av vingården Nervi i Gattinara, Piemonte…

LB Piemonte Nervi Gattinara gattinara_docg

Unknown-6 Unknown-8

… uttydde klassiske fag i Bergen middelalderske latinske handskrifter, relaterte til vingården, funnet i de lokale arkivene.

For klassiske fag i Bergen er der en naturlig affinitet mellom historiens døde språk og livets gode ting.

bacchus

30.05.14

«God og dårlig latin»

Fra kronikk av tidligere utdanningsminister prof. Gudmund Hernes, i

logo

http://morgenbladet.no/baksiden/2014/god_og_darlig_latin#.U4grvhA0_-I

Selvsagt radbrekkes den latinen vi bruker. Mange sier «et studie» – men det heter «et studium». Eller: Når noen sier «et fakta», bør du rope tilbake: «Et faktum, for f…!»

Så det er ikke nok at vi alle bruker latin uten å vite det – noen må kunne det!

Og her ligger problemet. Latin som fag desimeres. I dag undervises det bare ved fire videregående skoler i landet. Selv universitetene dekapiterer (capita igjen) de klassiske fag. «Situasjonen» (av latin situs) i Norge er mer «deprimerende» (av latin deprimere) enn i de andre nordiske land. Universitetet i Tromsø legger opp til å kutte de to siste stillinger i «klassiske» (av latin classicus) studier. I Bergen er de truet.*

Dette er ikke en følge av fornuft, men av «politikk» (av gresk politikos). Det er lagt retningslinjer for at et universitetsemne med mindre enn femten eller tyve «programstudenter» (fra pro og grafein og studium) kan nedlegges. Det gjør det «fornuftig» for institusjonene å kutte småfag.

I det dystre bildet er det noen gladnyheter. I desember foreslo regjeringen, meget prisverdig, at klassiske språkfag, latin og gresk, skulle gi fordypningspoeng på linje med fremmedspråk. I Oslo har byrådet øremerket midler til latinundervisning.

Problemet er at regelen om de femten eller tyve programstudenter gjør det fornuftig for hvert enkelt lærested å handle slik at alle lider tap. De kan skyte seg inn under at de bare «gjør det departementet ber om». Kunnskapsministeren kan på sin side si at han bare må bøye seg for «faglige og demokratiske avgjørelser ved institusjonene» – og ja, for «akademisk frihet og selvråderett».

Problemet er at det er konstruert et system som gjør det mulig for alle å fraskrive seg ansvar, for eksempel når «småfag» kuttes. Men småfag er ikke bagateller – de bærer store tradisjoner! Og her gjelder det at tilbudet fra fagmiljøer som det tar tiår å bygge opp, skaper sin egen etterspørsel.

* Visstnok kun implisitt, med talet om «20 programstudenter».

26.05.14

Politikk

Fra innlegg av bloggens redaktør i UiB:s nettavis På Høyden:

http://pahoyden.no/debatt/2014/05/smafag-og-sprakfag

Språken är för de humanistiska, juridiska, samhällsvetenskapliga och teologiska vetenskaperna ungefär vad matematiken är för naturvetenskapen: nämligen oundgänglig hjälpvetenskap. Vetenskapsmän inom exempelvis juridik och litteraturvetenskap, för att nämna discipliner vars forskare jag själv givit assistens, behöver i sitt arbete konsultera experter i språk. I synnerhet  gäller detta i fråga om äldre historiska källor, som kan vara svårtydda även för den som har flytande språkkompetens. De klassiska språken, i vilka ingen har flytande kompetens då de inte längre är någons modersmål, spelar en särskilt utpräglad roll som tvärvetenskaplig infrastruktur, då de inte är nationella språk som hör till enskilda länder. Grekiska och latin är själva historiens språk i Europa som helhet och under antiken även Nordafrika och delar av Mellanöstern. Källorna till största delen av Europas historia, fram till sjuttonhundratalet och ofta längre, är på grekiska och latin. Källorna till hela Medelhavsområdets och stora delar av Mellanösterns antika historia är på grekiska. Nya Testamentet, Homeros, Platon och Aristoteles är på grekiska. Den kronologiskt sett största delen av den västerländska litteraturhistorien går ut på att förhålla sig till förebilder på grekiskt språk. Universitetsfilosofin har fortfarande att förhålla sig till de antika grekiska filosoferna som om de vore samtida. Religionshistoria har halva Bibeln men även ett mindre bibliotek fullt med bevarade kristna, kätterska och hedniska skrifter på framförallt grekiska men även latin att förhålla sig till. ”Nya” fragmentariskt bevarade antika grekiska papyrustexter med betydelse för historia, filosofi och religion publiceras kontinuerligt. Det kan inte vara meningen att det i Norge bara är Oslo som ska tillhandahålla specialistkompetens i dessa språk, dvs. kunna betjäna historisk forskning på toppnivå.

http://pahoyden.no/2014/04/departementets-okseliste-er-klar

http://pahoyden.no/2014/05/avviser-sperregrense-smafag

http://pahoyden.no/debatt/2014/05/sma-fag-kan-ha-hoy-kvalitet

31.03.14

Hesiod på norsk

Gjendiktet av Bergensdoktoren Aslak Rostad!

Hesiod, Theogonien. Arbeid og dager. Skjoldet (Gyldendal)

http://www.gyldendal.no/Skjoennlitteratur/Essays-lyrikk-og-skuespill/Theogonien.-Arbeid-og-dager.-Skjoldet

http://www.nrk.no/lyd/hesiod_gresk_gudelaere_pa_norsk/495BE881F08095CB/

http://www.nrk.no/kultur/litteratur/haper-pa-renessanse-for-antikken-1.11560540

Stikkord: ,
21.03.14

Ny doktor i gresk i Bergen

 

*

Vi gratulerer Karl Johan Skeidsvoll med vel gjennomført forsvar av avhandlingen

A Good Artisan and Teacher in Christ: Autobiography and Episcopate in Gregory of Nazianzus

Avhandlingen tar for seg den kappadokiske biskopen Gregor av Nazianz. Gregor var, sammen med vennen Basilios av Caesarea, en av de viktige premissleverandørene for de teologiske overveielsene ved konsilet i Konstantinopel i 381, og har mye av æren for at treenighetslæren fikk sin blivende utforming. Gregor var en produktiv taler og forfatter, og han skrev et av de tidligste systematiske arbeidene om preste-/bispeembetets natur, hva som gjør en kandidat skikket, og hvordan han bør utøve gjerningen. Kallet er til syvende og sist en byrde som overgår menneskets bæreevne, og må utøves i frykt for den dom som venter. Hans mange selvbiografiske skrifter er ofte preget av kritikk mot uverdige eller dårlige geistlige, som han setter seg selv i kontrast til. Denne selvpresentasjonen, hvor teologi, morallære og embetsutøvelse flettes sammen, er en unik kilde for utviklingen av embetet på det avgjørende trehundretallet. Temaer som askese, dannelse, lederegenskaper og debattkultur blir tatt opp som egne kapitler i studien.

http://www.uib.no/nye-doktorgrader/70902/en-biskop-fra-300-tallet-skriver-om-bispeidealet

http://polupoikila.blogspot.no/

29.10.13

Fragment av norsk mellomalder

http://pahoyden.no/2013/10/puslespelbiblioteket

From manuscript fragments to book history

Små, små bitar av gamle pergament skal til saman kunne gi eit bilete av kva som påverka Noreg i mellomalderen.

– Me skulle sjølvsagt likt å ha alt, seier Åslaug Ommundsen.

I ein perm er kopiar av gamle pergamentbitar sirleg putta inn i kvar si plastmappe. Dei små bitane, dei minste om lag så store som frimerke, kan seia noko om korleis mellomalderen var i Noreg. Kven var ein påverka av? Og kva internasjonale impulsar var viktige allereie frå 1100-talet?

Ommundsen er forskar og prosjektleiar. Prosjektet har fått støtte frå Bergens forskingsstiftelse og Universitetet i Bergen i fire år, og høyrer heime ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium ved Det humanistiske fakultetet.

[…]

Ommundsen har doktorgrad i latin. Med i prosjektgruppa er ein ph.d som har fransk og gamalfransk som spesialisering og ein postdoktor med norrønt og latin. I tillegg er det tilsett ein forskar i delstilling med paleografi som spesialfelt.

[…]

– Når me jobbar med eit fragment, byrjar me med å kjenna på pergamentet og sjå på blekket og fargane. Spesielt blåfargane varierer mykje. Det verkar som ein brukte det ein hadde når ein skulle laga denne fargen, det var nok enklare for dei som budde lenger sør i Europa, seier Ommundsen.

Raudfargen vart brukt for å markera nytt avsnitt, og dagens ord «rubrikk» kjem av «ruber», som tyder raud.

– Me ser også på handskrifta til skrivaren, altså korleis han eller ho utforma skrifta, og vurderer kva sjølve skrifta kan seie oss om når, kvar og under kva tilhøve handskriftet blei til. Gjennom å sjå på det boktekniske og skrifthistoriske i tillegg til innhaldet, forsøkjer me å henta så mykje informasjon som mogleg ut frå kvar enkelt pergamentbit, seier Ommundsen.

19.09.13

Bythopirellula goksoyri

Vitenskapelig beskrevne dyrearter må ha latinske navn (mange ganger med greske ordledd), og Bergens klassikere har for nylig hatt den ære å være behjelpelig ved navngivningen av bythopirellula goksoyri, en bakterie funnet i jernhydroksidavsetninger i Mohnryggen, på havbunnen mellom Norskehavet og Grønlandshavet.  Vårt bidrag var visstnok beskjedet: en liten modifikasjon på filologisk grunn av det navn som bakteriens oppdagere, professor Lise Øvreås og stipendiat Julia Storesund, foreslo.

Navnet betyr «dyphavslevende (bytho-) pæreformet (-pirellula) bakterie navngitt til ære for professor Jostein Goksøyr (goksoyri)». Artbeskrivelsen er publisert av Storesund og Øvreås i tidsskriften Antonie van Leeuwenhoek.

08.09.13

Romersk falskmynt i Etne

Denne romerske sølvmynten ble funnet av Jan Terje Rafdal fra Etne. Mynten viser keiser Commodus som regjerte i Roma fra 180–192. Det er den gale keiseren i filmen «Gladiator» med Russell Crowe. Mynten er preget i imperiets nordligste områder. Den er egentlig en forfalskning av de offisielle myntene. De var akseptert i handel i nordvest-Europa, men ville ikke blitt akseptert i Roma. Mynten ligger nå godt bevart i Bergen.

Se artikkel i bt.

16.06.11

Claus Frimann, Den Bergenske Musea

Claus Frimanns poetiske allegori over grunnleggingen av Bergen Museum føyes herved til vår samling bergensiana.

read more »

26.04.11

Stravinskijs Oedipus Rex på Festspillene

Per epost fra Knut Arntzen / Hjørdis Losnedahl:

Oedipus Rex – tragedien over aller tragedier, som har kastet lys og skygge over to tusen års europeisk kulturhistorie, settes i år opp på Festspillene i Bergen. 25. mai er åpningsdagen for Festspillene, og da er det også premiere på Oedipus Rex. Igor Stravinskijs monumentale musikkteater fra 1927 blir ansett for å være en av de mest sentrale operaene fra forrige århundre. Regi er av Erik Stubø, og dette er hans debut som operaregissør.

Teksten av Jean Cocteau er på latin [overs. fra Cocteaus fransk av Jean-Guenolé-Marie Danielou S.J.], mens fortellerrollen er oversatt til norsk av Jon Fosse. Forestillingen spilles også fredag 27. mai kl. 19.30. Innføringsforedrag til begge forestillinger er ved Arild Linneberg kl. 18.45, og er inkludert i billetten.

Fra Wikipedia:

Oedipus rex was written towards the beginning of Stravinsky’s neoclassical period. He had considered setting the work in Ancient Greek, but decided ultimately on Latin: in his words «a medium not dead but turned to stone.» A note in the score warns against ecclesiastical pronunciation and hard k replaces c in the first utterance of the chorus: «Kaedit nos pestis».

Festspillene i Bergen: Oedipus rex