Archive for januar, 2012

19.01.12

Welhaven i Roma

Fra Henning Gran, Welhaven på klassisk grunn: Trekk av hans dagbok fra Italia-reisen 1858 (1942), s. 33–35

13. september innleder Welhaven dagen med ”Morgentour med Fru Agier, i Haven ved Palazzo Medici. Vor Samtale om Middelthun”, skriver dikteren: han har sett det som sin oppgave å sette mot i den selvkritiske billedhuggeren, som nå i syv lange år har vært sunket Inn i dådløs dagdrøm. — Ellers går Welhavens vei ”til Vatikanet under truende Veir. — Madonna med Barnet, Gibsgruppe over St. Knudskirkens Portal, smukt og frit Arbeide. — Antiksalerne, den forvirrede Opstilling, overvældende Masse af de forskjelligste Gjenstande. Pave-forfængelighed i Indskrifter. Indtrykkets overvældende Beskaffenhed. —” I de ”sildigere Antiker” finner han spirer ”til saavel Canovas Coketteri, som til Berninis forskruede Pomp, den romerske Periode”.

”Berninis forskruede Pomp”: for Ibsen var barokkmesteren mannen som hadde ”mod til at gjøre en galskab en gang imellem!” Welhaven derimot har en uvilje mot alt barokt, alt fantastisk i form og følelse: han guterer hverken den sen-barokke sensualisme som henger igjen i Canovas smektende ny-klassisisme, eller Berninis dynamiske form. Hver på sin måte avviker de fra det kunstneriske uttrykk han selv sverger til — og er så helt ut forankret i: det idealiserte, avklarede bilde av den objektive virkelighet. Det er måteholds-kravet i Welhavens kunstoppfatning som reagerer mot Bernini, — avholdet kunne man si. For Welhaven var Thorvaldsen billedhuggeren; Thorvaldsen med sin konkretiserte drøm om antikken, med sin milde syntese av Hellas, Kristus og Norden, sin myke avrundete ”skulptur over skulpturen” — og sin borgerlige kyskhet. I en kunst som denne fant Welhaven den harmoniske balanse mellom det sansbare og det ideale.