Archive for november, 2011

15.11.11

Det antikke eksempel

En blogger på The Wall Street Journals sider trekker frem tyrannen Dionysios I av Syrakus (ca 432–367 f.Kr.) i sin omtale av den greske krisen. Da Dionysios hadde opparbeidet seg en enorm gjeld kom han nemlig opp med følgende løsning: Først truet han alle sine undersåtter  med dødsstraff dersom de ikke leverte inn alle sine penger. Så smeltet han om alle myntene, doblet deres verdi og betalte tilbake samtidig som han gikk overskudd. Vos exemplaria graeca?

Advertisements
04.11.11

Latinlæreren i skandinavisk litteratur

Latinen hagler over scenen når Det norske teateret feirer Universitetet i Oslos 200-årsjubileum ved å dramatisere Garborgs Bondestudentar. Her blir latinen og dens lærere skyteskiver for det meste av det som var galt i det norske samfunn på slutten av 1800-tallet. På akkurat dette punkt ser det imidlertid ut som om verden har gått betraktelig fremover.

Hvis man skal vurdere latinens stilling ut fra beskrivelsen av latinlærere i skandinavisk litteratur har den styrket sitt omdømme vesentlig de siste årene. Fra latinlærerne i Garborgs Bondestudentar (1883), Kiellands Gift (1883) og Scherfigs Det forsømte forår (1940) er det en lang vei til latinlærerne man får presentert i Helene Uris Kjerringer (2011) og Jan Kjærstads Jeg er brødrene Walker (2008).  Mens de førstnevnte latinlærere stort sett er skurker eller hindere for romanens hovedpersoner, er de nyeste tilskuddene helter.

Uris latinlærer, Ella Blom (et spill på Scherfigs lektor Blomme eller ekperten på partikkelen ut, professor Blom, fra Gunnar Heibergs Tante Ulrikke, mon tro? ) den drivende kraft i romanen og hennes kveldskurs i latin blir et på alle måter fruktbart møtested for hevngjerrige damer (selv om hun nok kunne gjort enda mer ut av antikke hevnhistorier dersom hun hadde villet – det er definitivt mye mer å ta av!).

Hos Kjærstad er ikke latin- eller  egentlig historielæreren som hovedpersonen etterhvert går over til å kalle ”Gamle Hellas” hovedperson, men han spiller en helt vital rolle når det gjelder viktige tematiske tråder i boken. Kjærstad lar også sin hovedperson, Odd Marius Walaker – på dette tidspunkt 15 år – komme med en refleksjon over antikkstudienes potensielle perspektiverende dimensjon i det han snakker om sin lærer ”en fyr som sto der i svarte bukser og en sober hvit skjorte og fortalte om Sparta og Athen og Themstokles og perserkrigene som om de var viktigere enn alt annet, og han fortalte urokkelig, selv mens viskelær og og papirbiter fløy rundt ham, og plutselig […] begynte jeg å høre etter. […] Noe av det han fortalte, hadde vi hatt om på lavere klassetrinn, men han fikk det til å stå frem i et nytt lys, eller det var litt som om jeg allerede visste noe om hva han sa, men like fullt var avhengig av at det ble nevnt før jeg skjønte at jeg visste det, og jeg fattet for eksempel, eller tror  iallfall jeg fattet, noe om at særlig disse perserkrigene var avgjørende historiske hendelser, et veldig sammenstøt mellom Vestens og Østens folk, og når han kom  til romerriket, krydret han alltid historiene med sitater på latin, og enkelte gjentok han så ofte at vi lærte dem nærmest ufrivillig, og mye av det han sa, fikk meg til å betvile den lærdommen vi fikk presentert i de øvrige timene, eller det var kanskje sånn at jeg brått så hvor vilkårlig alt var og at det helt sikkert kunne forklares på andre måter.”

Hva med en studie av latinlærerens rolle i skandinavisk litteratur? Noe for en MA-oppgave for eksempel?

— Mathilde Skoie

[Redaktörens anmärkning: även den skandinaviska filmen har sin beskärda del av orepresentativa latinlärare:

]

01.11.11

Ovid mot Skrede

Tristia I.I , 1–26

Gå, lille bog, uden mig – og jeg under dig rejsen! – til Staden!
…..Ak, hvor din ejermand selv ikke må sætte sit ben.

Rejs, men i tarveligt tøj! – som et bud fra en stakkels fordrevet –
…..klædt som det sømmer sig for denne min ulykkestid!
Indbundet ikke i flot og purpurchangerende shirting!
…..– sådan en farve står slet til vores jammer og sorg.
Bær ikke titel i rødt på papir der dufter af ceder,
…..lad ingen elfenbensknap pryde en ibenholtsstok!
Den slags luksusudstyr er kun til succesrige bøger:
…..Du skal besinde dig på skæbnen hvor af jeg er ramt!
Og dine snit skal du ikke la glitte med pulver af pimpsten!
…..lad dem stå flosset og råt ligesom sørgendes skæg!
Bær dine skjolder med fatning: Enhver der ser dem, vil vide
…..at disse pletter er spor af mine tårer og gråd.

Rejs da, min bog og bring de steder jeg elsker en hilsen
…..så jeg kan sætte den slags fod jeg har lov til, i Rom!
Er der – der er jo så mange! – en enkelt der ikke har glemt mig,
…..én der muligvis spør hvordan det går med Ovid,
svar da jeg lever, men har det elendigt, og véd at mit blotte
…..liv er mig undt som en ren nådesbevisning og gunst.
Svar ikke mere, men ti og lad den der selv vil, læse mere!
…..Vogt dig for at begå nogen slags indiskretion!
Husket derpå vil min læser erindre klagerne mod mig,
…..sladderen går, og jeg blir udskreget som kriminel.
Prøv ikke på at forsvare min sag trods skadefro skoser!
…..Ingen advokatur gavner en sag der er tabt.

Otto Steen Due, Ovids bitterligheter, 2008

http://en.wikipedia.org/wiki/Exile_of_Ovid

*

Ovid i ulægd

Du er ei pyse
Slik sutring er uverdig for ein romar
Alt på ferda hit tok du til å bera deg skamlaust
Du var sjøsjuk og det kan vel hende at bårene var høge
Men du burde då skjemmast
Det er sant du hadde honningtunge
Du dikta fripostig om kjærleikskunst og skreiv elegante soger
på ljuve vers og vart mektig populær i vide krinsar
Saka di er elles uklår og blir det vel til siste dag
Ingen veit når du trødde på den mektiges liktornar
Men eitt er sikkert: Andre har opplevt verre ting enn du
og bore det med sømd. Du var ikkje den første på stormande hav
og ikkje den første i utlægd. Tørk snørr og tårer
og prøv med ein lystig song! kan hende kan du fræve ei sjel
her i Tomi ved Svartehavet

Ragnvald Skrede, Flyttfuglar (1971)

http://nn.wikipedia.org/wiki/Ragnvald_Skrede


Stikkord: ,