Arkiv for ‘kunst’

18.04.12

Friedrich Hölderlin, ”Empedokles”

http://no.wikipedia.org/wiki/Empedokles

*

Du søker liv. Det strømmer fra jordens dyp
og glitrer en guddommelig ild mot deg.
……Og skjelvende av lengsel kaster
………du deg i kilden og Etnas flammer.

Slik smeltet også dronningens overmot
de perlene hun elsket i vin. Men du!
……Å, om du hadde vendt deg fra det
………gjærende beger og skånt din rikdom!

Dog er du hellig for meg, o dikterhelt,
som jordens egen kraft, den som rev deg bort.
……Jeg fulgte gjerne deg i dypet,
………holdt ikke kjærlighet meg tilbake.

(G. Vestrheim)

*

Du søkjer liv, du leitar, det stig og skin
ein gudomseld frå jordjupet imot deg,
……og brått, med vilt du grys i trådom,
………kastar du deg ned i Etnas logar.

Slik smelta ein gong dronningi perlor raust
i vin; og kvifor skulde ho ikkje det?
……Og hadde du ikkje ofra, diktar,
………rikdomen din i det glødde staupet!

For meg du stødt er heilag, slik jordmakti
som tok deg, er, du djerve, som slik fòr burt!
……Og gjerne, dersom elsken ikkje
………heldt meg att, fylgde eg deg i djupet.

(O. H. Hauge)

*

Das Leben suchst du, suchst, und es quillt und glänzt
Ein göttlich Feuer tief aus der Erde dir,
……Und du in schauderndem Verlangen
………Wirfst dich hinab, in des Aetna Flammen.

So schmelzt’ im Weine Perlen der Übermut
Der Königin; und mochte sie doch! hättest du
……Nur deinen Reichtum nicht, o Dichter,
………Hin in den gärenden Kelch geopfert!

Doch heilig bist du mir, wie der Erde Macht,
Die dich hinwegnahm, kühner Getöteter!
……Und folgend möcht ich in die Tiefe,
………Hielte die Liebe mich nicht, dem Helden.

*

perler i vin

Stikkord: ,
19.01.12

Welhaven i Roma

Fra Henning Gran, Welhaven på klassisk grunn: Trekk av hans dagbok fra Italia-reisen 1858 (1942), s. 33–35

13. september innleder Welhaven dagen med ”Morgentour med Fru Agier, i Haven ved Palazzo Medici. Vor Samtale om Middelthun”, skriver dikteren: han har sett det som sin oppgave å sette mot i den selvkritiske billedhuggeren, som nå i syv lange år har vært sunket Inn i dådløs dagdrøm. — Ellers går Welhavens vei ”til Vatikanet under truende Veir. — Madonna med Barnet, Gibsgruppe over St. Knudskirkens Portal, smukt og frit Arbeide. — Antiksalerne, den forvirrede Opstilling, overvældende Masse af de forskjelligste Gjenstande. Pave-forfængelighed i Indskrifter. Indtrykkets overvældende Beskaffenhed. —” I de ”sildigere Antiker” finner han spirer ”til saavel Canovas Coketteri, som til Berninis forskruede Pomp, den romerske Periode”.

”Berninis forskruede Pomp”: for Ibsen var barokkmesteren mannen som hadde ”mod til at gjøre en galskab en gang imellem!” Welhaven derimot har en uvilje mot alt barokt, alt fantastisk i form og følelse: han guterer hverken den sen-barokke sensualisme som henger igjen i Canovas smektende ny-klassisisme, eller Berninis dynamiske form. Hver på sin måte avviker de fra det kunstneriske uttrykk han selv sverger til — og er så helt ut forankret i: det idealiserte, avklarede bilde av den objektive virkelighet. Det er måteholds-kravet i Welhavens kunstoppfatning som reagerer mot Bernini, — avholdet kunne man si. For Welhaven var Thorvaldsen billedhuggeren; Thorvaldsen med sin konkretiserte drøm om antikken, med sin milde syntese av Hellas, Kristus og Norden, sin myke avrundete ”skulptur over skulpturen” — og sin borgerlige kyskhet. I en kunst som denne fant Welhaven den harmoniske balanse mellom det sansbare og det ideale.

16.03.11

Idus Martiae

… var det i går.

Max Klinger, ”Caesars Tod”

Cascas’s Dolk var den Parcernes Finger mod
Julius? Ha, den en blodig
Søn var af Cassii Lyst til
     Frihed og Cæsars
Lyst til at kyse med Sceptret
Parthens Panther og Romas
sultne Ulv.

Cassii Fædrelandskjærlighed krydsede
Cæsars Ærgjerrighed, lige
blaasorte Tordenskyer: var det
     Skjebne, om Cassi’
Svovelskye slynged’ et Lyn? om
Bruti Planer bevinged’
Cascas’s Haand? –

Henrik Wergeland, fra ”Napoleon

*

http://no.wikipedia.org/wiki/Brutus

http://no.wikipedia.org/wiki/Gaius_Cassius_Longinus

http://en.wikipedia.org/wiki/Servilius_Casca

http://no.wikipedia.org/wiki/Idus_martiae

http://latinblogg.blogspot.com/2011/03/caesaris-ultor.html

Cascas’s Dolk var den Parcernes Finger mod
Julius? Ha, den en blodig
Søn var af Cassii Lyst til
Frihed og Cæsars
Lyst til at kyse med Sceptret
Parthens Panther og Romas
sultne Ulv.

 

Cassii Fædrelandskjærlighed krydsede
Cæsars Ærgjerrighed, lige
blaasorte Tordenskyer: var det
Skjebne, om Cassi’
Svovelskye slynged’ et Lyn? om
Bruti Planer bevinged’
Cascas’s Haand? –

 

Cascas’s Dolk var den Parcernes Finger mod 

Julius? Ha, den en blodig

Søn var af Cassii Lyst til

Frihed og Cæsars

Lyst til at kyse med Sceptret

Parthens Panther og Romas

sultne Ulv.

Cassii Fædrelandskjærlighed krydsede

Cæsars Ærgjerrighed, lige

blaasorte Tordenskyer: var det

Skjebne, om Cassi’

Svovelskye slynged’ et Lyn? om

Bruti Planer bevinged’

Cascas’s Haand? –

03.09.10

Klassisk høst

Vi tackar gudarna för det strålande vädret och hälsar nya och gamla studenter välkomna till det nya läsåret vid klassiska faget. Inte minst är vi glada för att så många har valt att läsa Klassisk retorikk, och ett försvarligt antal till och med Antikkens litteratur, trots att den senare kursen utlystes efter att ansökningstiden gått ut.

Latin och grekiska frodas även med studenter på alla nivåer; oppgaver, avhandlingar, artiklar och böcker skrivs; intervjuer i pressen ges (se Dag og Tid av dags dato, s. 21, ”Koranen på gresk frå 800-talet”, tyvärr ej på nätet [–och tyvärr kom tydligen intervjun med vår medarbetare Gjert Vestrheim till slut inte ens med i tidningen, men artikeln om Christian Høgels upptäckt är ändå läsvärd.  Gjert påpekade att grekerna, till skillnad från latinarna, normalt inte ägnade sig åt översättning, med den hebreiska Bibeln, och nu enligt Høgel alltså även Koranen, som notervärt undantag.]).

Motgångar, dystra tider, neddragningar, besparingar, besvikelser nämner vi inte, ty

Husk det tankespråk som våre fedre formet:
”Mot to onde ting sjenker oss gudene
blott en enkelt ting som är god”.
Dårene makter ei bære dette verdig,
men den edle vender den lyse siden ut.

Låt oss i en anda av misskund mildra hedningen Pindaros hårda ord: även sorg och besvikelse har rätt till sina uttryck. Vid semesterstart väljer vi dock att framhäva det som är positivt.

På AHKR är det också aktivitet på klassikerfronten, och vi är glada och stolta över att man nu listar både sina egna och våra klassiskseminarier på sin hemsida.

Forskargruppen för antik historia har bjudit in professor Robin Osborne från Cambridge att gästföreläsa om ”Images of Slavery” onsdagen den 15 september kl. 1415–1600 i Sydneshaugen skole, Auditorum E. Detta rekommenderas varmt även för LLE-studenter.

Nu tillbaka till arbetet.

10.06.10

Mathias Blumenthal: Iustitia Majestata

På jakt efter norsk klassicistisk konst stöter vi på en intressant sida om Bergenkonstnären Mathias Blumenthals (1719–1763) målning Iustitia Majestata, vilken beställdes av Bergens magistrater och enligt uppgift finns i ”Formannskapsbygningen på Rådstuplass”, dvs. Gamle Rådhus där den hänger  i bystyresalen (tack till Alf för den  upplysningen i kommentarsfältet). Intressant är målningen inte minst för att målaren själv har bifogat en text för att förklara allegorin, vilken delvis återges på eurarchives men mer utförligt i engelsk översättning på förstnämnda sida. Här återges den danska texten från eurarchives:

Først og Øverst er forestillet, den Tre-Eenige Guds Forsyn, ved et aabet Øye, udi Æquilaterisk Triangul Nymbus. Der nede fore er Repræsenteret Justitia Majestata ved en smuk Nymphe med et Majestetisk Ansigt, havende En Kongelig Dansk Krone paa Hovedet udi en Kongelig Dragt og Klædebon, siddende paa en Skye-Throne under et Kongelig Dække etc. samt havende udi den ene Haand et Zepter, og udi den anden Haand En Veye-Skaal, udi hendes Bryst-Smykke sees et bestraalet Øye, Justitia Weye-Skaalen, med samme betegnes i Almindelighed Justitien; ligesom man formedelst Vægt og Veye-Skaal skal finde og erfare alle veyelige Tings sande Vigtighed, ligesaa kan og Justitia, formedelst principier af Guds og Landets Love (hvorpaa Juris prudentia har sin Grund) Veye og overveye samt fraveye Rett fra Urætt.

Zepteret, forestiller en Kongelig Magt og Regiering, og betegner her Justitia Majestata, som er forbunden med Ret og Retfærdighed, og grundet paa Guds frygt og Sandhed.

Det bestraalede Øye, Retfærdigheds Øye forestiller, at samme uden Personernes anseelse alleeniste seer hvad som Rett og u-Rett er; thi Retfærdigheds Øie har af Gud. formedelst Guds frygt og Sandhed, den rette Syns-Krafft at det uforgribelig kan skille Dyder fra U-Dyderne.

Kronen, er et Retfærdigheds Ære-Tegn, thi som Retfærdighed for sig selv er meget Hæderlig og Ærværdig, saa er og bliver den saa meget meere herlig, naar Gudsfrygt og Sandheds Brillianter lyser og skinner udi samme.

Justitia Majestata belønner de goede og bestraffer de onde, enhver efter sin Fortieniste; Een Lands-Fader og øverste Dommer (som er Gudfrygtig og Sandrue) har de Kierligste Absigter, og er meget Genereux og glad, naar hand skal belønne Dyder; Derimot er han meget bedrøvet, naar han skal straffe U-Dyderne.

Saa er og Justitia Majestata, ligesom Centrum Circuli, en Oprindelse og U-ryggelig Fundament til alle andre Subalterne Justicier og Retter. Som Gud, udi dens rette Form Naadelig Opholde!

*

09.06.10

Gustav Vigeland som klassicist

Bildhuggaren Gustav Vigeland är väl inte känd som klassicist utan kanske snarare som en som bröt med klassicismen. I hans tidiga produktion återfinns emellertid motiv från grekisk och romersk mytologi. Vigelandmuseet visar ett sådant online, reliefen ”Tantalus føres til underverdenen av Eumenidene” från 1889. Här är ytterligare två skulpturer i mindre format, även de romantiskt präglade och Rodin-inspirerade.

*

Amor og Psyke (1898), h. ca 58 cm

*

Orfeus og Eurydike (1899), h. 67 cm

Stikkord:
Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.